Slaget ved Florvåg 3. april 1194

Ledet av Sigurd Magnusson og høvdingen Sigurd Jansson silte den mektige øyskjeggflåten fra Orkenøyene og Shetland med 23 skip og ca 2000 mann til Norge. Denne mektige flåten dro blant annet til Oslofjorden og jagde Kong Sverre sine menn på flukt. Flåten dro deretter til Danmark og Tyskland og sikret seg store rikdommer og høsten 1193 seilte øyskjeggflåten inn i Vågen i Bergen (Bjørgvin). Øyskjeggene fikk raskt kontroll over havneområdene, men ikke festningen Sverresborg. Den store øyskjeggflåten samlet seg deretter i den lune havnen i Florvåg.




I Trondheim (Nidaros) fikk Kong Sverre melding om øyskjeggflåtens ferd langs kysten fra Oslo (Vika). Våren 1194 stevnet Kong Sverre sydover til Bjørgvin med ca 20 skip og 2000 mann for å frigjøre Bjørgvin, sørlandet og deler av østlandet.

Lørdag 2. april 1194 stevnet flåten til Kong Sverre og Birkebeinerne inn byfjorden nordfra, og samlet seg på østsiden av Kvarven mot Gravdal. På dette stadium var festningen Sverresborg forsvart av ca 300 Birkebeinere som øyskjeggene ikke hadde maktet å nedkjempe. I ly av kveldsmørket ror Kong Sverre eller noen få av hans menn i en liten båt inn til Holmen og lister seg opp til Sverresborg. Kong Sverre eller hans utsendte menn ber om hjelp til slaget ved Florvåg.

Deretter ror den små båten ut til Gravdal igjen og Kong Sverre befaler sin store krigsflåte å legge seg utenfor Kvarven. Samme natt ror Kong Sverre eller hans menn i en eller flere småbåter også til Florvåg eller Kleppestø og Maltvika. Dette for så å gå over kjente stier mellom Florvåg og Kleppestø for å avlytte Sigurd Magnusson og hans menn i øyskjeggflåten. Eventuelt har Birkebeinerne lurt seg i land i Tjuavågen på Florvågøen og deretter gått over Skarpeneset til Florvåg, eller gått i land i Bakervågen og lurt seg til Florvåg. Kong Sverre eller noen av hans Birkebeinere kommer så nær teltplassen til øyskjeggflåtens menn at Birkebeinerne får svært verdifull orientering om planene for det store slaget ved Florvåg.

Tidlig lørdag formiddag 2. april 1194 får Sigurd Magnusson og øyskjeggflåten høre rykter om at Kong Sverre nærmer seg Bjørgvin.

Rett før daggry palmesøndag 3. april 1194 setter flåten til Kong Sverre og Brikebeinerne seg i bevegelse fra Karven til krigsplassen ved Florvåg. På samme tid setter øyskjeggflåten med Sigurd Magnusson seg i bevegelse i Florvåg. De tar ned teltene, rydder, bemanner fartøyene, kaster loss og ror ut i Småsundet. Det store slaget mellom Kong Sverre og Birkebeinerne på den ene side, og Sigurd Magnusson og øyskjeggene på den andre side er igang.

I siste del av sjøslaget mellom Birkebeinerne og øyskjeggene kom ca 100 Birkebeinere fossroende på et langskip fra Bjørgvin. Dette går rett inn i kampen. Det er Birkebeinerne fra Sverresborg som kommer Kong Sverre til hjelp - alle var godt bevæpnet og utstyrt med hjelm og ringbrynje. Bare to av øyskjeggenes skip kommer seg unna. Sigurd Magnusson hopper over bord og forsøker å svømme til land, men blir innhentet av Birkebeinernes menn og regnes blant de falne. I dette store slaget deltok ca 4000 mann og tapet ble ca 2000 mann. Kong Sverre og hans Birkebeinere ble vinner av slaget som stod mellom Knektholmen og Storholmen på den ene side og Sandvika og Bastaneset på den andre side.

Kong Sverre og hans menn fører de erobrede skipene og fangene til Bjørgvin. Selv går kongen til høymesse og takker for seieren. Liket av Sigurd Magnusson lot Kong Sverre og hans menn fremvise til bergenserne. Sigurd ble gravlagt ved Kristkirken Holmen Bergen (Bjørgvin). Øyskjeggene som omkom i slaget ble lagt i massegrav.

Kong Sverre sa nei til inntrengere av Norge våren 1194. Det samme sa Kong Haakon den 7. i aprildagene 1940.