18 mars 2013

Brev til Ordføreren i Askøy kommune i forbindelse med etablering av minnesmerke over Kong Sverre

Askøy Kulturvern og Historielag
Ved komiteen for etablering av minnesmerke over ”Kong Sverre”, og slaget ved Florvåg 3. april 1194

Askøy Kommune
Ved Ordføreren i Askøy
Askøy 15. februar 2013

Etablering av minnesmerke over ”Kong Sverre” og slaget ved Florvåg 3. april 1194

Askøy Kulturvern og Historielag refererer til flere møter med representanter fra Askøy kommune, v/teknisk etat, kulturkontoret, Utvalg for oppvekst og levekår, og senest med Ordføreren og Kultursjefen 5. desember 2012, vedrørende etablering av et minnesmerke for ”Florvågslaget”. De første møtene var i 2010 og siden har det vært jevnlig kontakt.

Gjennom disse møtene har Askøy kulturvern og historielag (AKH) utelukkende fått positive tilbakemeldinger, som igjen har sporet oss til videre arbeid. Som følge av kontakten med politikere og administrasjonen i Askøy kommune, etablerte vi i 2011 en komité som skulle arbeide videre med sikte på å realisere et minnesmerke. I denne komiteen sitter representanter for Askøy kommune både politisk og administrativt, samt deltakere fra AKH.

Komiteen har arrangert et folkemøte i ”Møllesalen”, Strusshamn for å belyse slaget, og lodde stemningen for om dette skal markeres. Fremmøte var overraskende stort, tatt i betraktning at det var midt på dagen, vi antar ca 140 mennesker møtte opp. Flere måtte dessverre gjøre vendereis fordi det ikke var plass i salen. Deltakere var personer fra hele øyen, fra sør til nord og øst til vest. Det var pensjonister, skoleklasser, politikere, representanter fra kommunen, historikere med flere. Engasjementet var stort og debatten gikk frem og tilbake, med et unisont krav om at et minnesmerke må på plass. Vi har og hatt pågang fra lokalavis og lokalradio, som synes det er en spennende ide for øyen.

Vi er derfor sikre på at dette er en sak som vil bli oppfattet som et positivt utspill blant Askøy`s befolkning og som vil skape begeistring regionalt og nasjonalt.

I det siste møte med Ordføreren ble komiteen anmodet om å fremme en sak, som kan behandles i kommunestyret. Dette innspillet er en respons på den anmodningen, vi regner med at Ordføreren kan ta dette videre som et grunnlag til en sak for kommunestyret. Vi håper kommunen kan vedta at slaget skal markes med et minnesmerke, og at man bestemmer seg for hvor man ønsker at dette skal reises.

AKH ønsker å rette et fokus på Askøy sin rike kulturhistorie, hvor det mest dramatiske høydepunktet må ha vært ”Florvågslaget” 3. april 1194 mellom Kong Sverre og Øyskjeggene. Et nokså ukjent slag, til tross for at det har hatt avgjørende betydning for den videre utvikling av Norge som nasjon. Dette var nok et av de mest avgjørende slagene i sin tid, og for at vi senere fikk etablert Norgesvelde på 1200 tallet, en av de største og mest innflytelsesrike nasjonene i Europa.

AKH synes det er beklagelig at slaget ikke er mer kjent, det ønsker vi å rette på, samtidig vil et slikt minnesmerke kunne være med å øke bevisstheten om den rike kulturarv som Askøy besitter, ikke minst blant Askøy sin egen befolkning. Kommunen er i sterk vekst og står i fare for å bli en ”sovekommune” for Bergen, AKH ønsker å bidra til at vi kan bygge opp en stolt Askøy kultur basert på vår spennende historie.

Slaget

Slaget er forbausende lite kjent på Askøy og i Hordaland, tross dets betydning for Norges videre utvikling. Det var et sjøslag som ble utkjempet 3. april 1194, kanskje Norges største sjøslag i antall falne. Motstandere var Kong Sverre på den ene side og Kong Sigurd Magnusson og Øyskjeggene på den andre siden. Kong Sverre lå tidlig i slaget an til å tape mot en for stor overmakt, men snudde kampen til sin fordel ved listig bruk av troppene. Krigsskueplassen har vært i sjøen mellom utløpet til Florvåg, Maltvikaneset og Kvarven, kampene startet sannsynligvis i området rundt Knektholmen og har pågått i hele sjøbassenget til det var over.

Har slaget faktisk funnet sted, eller det en myte? Vi har kontaktet historikere som mener kildene er nokså sikre, og slaget er omtalt i Sverres Saga. Historikeren Halvtan Koht studerte kildene rundt Kong Sverre på begynnelsen av 1900 tallet og har ikke sådd tvil om at slaget stod. Følgende er kommentaren fra Karsten Alnæs (forfatter av Norges Historie) på hvorvidt slaget har funnet sted:
”Florvågslaget er bredt omtalt i samtidssagaen, Sverres saga, som er bevart i det Arnemagnæanske håndskrift 81a Fol i den såkalte Skålholtboka, s.158-166 i den trykte utgaven på originalspråket, og som regnes for å være ganske pålitelig når det gjelder faktiske opplysninger. Det er nedskrevet dels i Sverres levetid, dels rett etter hans død. Et minne om slaget kan også finnes i en runeinnskrift i kirken i Vinje i Telemark der det står at Sigurd Jarlsson ristet disse runene …da han flyktet hit og ikke ville gå i forlik med Sverre”. Sigurd jarlsson var en av hovedmotstanderne til Sverre under slaget i Florvåg. Ellers er slaget gitt en stor plass i sagaen, og det er lite sannsynlig at det kan ha vært oppdiktet.”

Hvilke følger fikk slaget? Det er ikke funnet artikler som i dybden redegjør for slagets betydning, men historikere mener slaget har vært avgjørende for det Norge vi ser den dag i dag. Ved å lese åpne kilder fremkommer at Norge, som direkte følge av slaget, fikk kontroll med Shetland, Orkenøyene ble gjort til vasallstat. Således var det innledningen til Norges herredømme over øyrikene i vest, og det senere Norgesvelde under Håkon Håkonsson (Sverres barnebarn). Denne perioden i Norges historie var sentral i den nasjonalfølelsen som senere gjorde det mulig å løsrive seg fra Sverige i 1905. I slaget falt også Sigurd Magnusson, sønn av Kong Magnus Erlingsson, som Kong Sverre nedkjempet ved Fimreite 10 år tidligere. Etter slaget utenfor Askøy stod Kong Sverre kun med en hovedfiende - Baglerne (kirken). Den gamle Konge slekten og mye av adelen var vekke.

Dersom Kong Sverre ikke hadde vunnet slaget, som han innledningsvis lå an til å gjøre, ville definitivt Norges utvikling sett annerledes ut. Da ville Sigurd Magnusson blitt konge, med sin base i Trøndelag, kirken ville fått en vesentlig større innflytelse på historien videre. Noen historikere tror ikke Norge som nasjon ville overlevd, definitivt ville ikke Norgesvelde, som en stor europeisk nasjon, eksistert.

Minnesmerke

AKH har tanker om å få etablert et minnesmerke i form av en park som skal markere slaget, en park som er en levende minnepark, med aktiviteter og rekreasjon – lett tilgjengelig for folk flest, om de skulle være lokale eller tilreisende. I tillegg må det være plassert slik at man ser utover slagstedet
som antas hovedsakelig å ha vært i sjøen mellom Knektholmen og land. Men sikre kilder på hvor det var har vi ikke. Selve slaget har lite med Florvågen å gjøre, bortsett fra at det var oppmarsjområde til Øyskjeggene i dagene før 3. april. AKH har over lenger tid sett etter et passende sted for en minnespark og mener Maltvikaneset fyller disse kriteriene på en utmerket måte, lett tilgang og utsikt til valplassen. I tillegg vil en slik plassering kunne fungere som Askøy sin ”bypark” når kaiområdet på Kleppestø er ferdig utviklet. Men lokaliserings spørsmål må ikke forhindre realiseringen av et minnesmerke og vi er derfor åpne for andre forslag.

Utforming av minnesmerket

I tillegg til å markere slaget i 1194, ønsker vi at minnesmerket skal bli et ansikt utad for Askøy. Vi ser innledningsvis for oss at det blir plassert for eksempel ved jernsøylen utenfor Maltvikaneset. Hvor man vil ha utsikt mot slagstedet, leden og Bergen.

Minnesmerket bør bli en del av en helhet, for eksempel et rekreasjonsområde med beplantning, gangsti langs sjøen, belysning, benker og bord. Vi har en visjon om at utformingen blir slik at folk kan ta minnesmerket i bruk til lek og aktiviteter. Det bør være et område som kan benyttes i forbindelse med utendørs kulturaktiviteter som konserter, teater og andre oppsetninger. Gjerne med et naturlig amfi på selve Maltvikaneset.

Utformingen må i tillegg være slik at det kan bli Askøys ansikt utad mot skip som ferdes i leden, og Bergen by. Utforming av minnesmerke ser vi for oss skal bestemmes av en egen gruppe som henter innspill fra kunstnere og andre meningsberettigede.

Lykkes vi med dette vil området bli et naturlig samlingssted for Askøys befolkning og gjøre området attraktivt for tilreisende. Samtidig vil vår rike kulturarv bli en naturlig del av Askøys befolkning, ikke noe opphøyd og fjernt.

Komiteen for etablering av minnesmerke har som oppgave at dette realiseres gjennom å få minnesmerket inn i Askøy sin planprosess, skaffe finansiering og følge opp prosjektet frem til avduking. Vi har i lengre tid arbeidet for å få eksterne interessenter til å engasjere seg i prosjektet, enten økonomisk eller kunstnerisk. Men så lenge vi ikke kan si at et minnesmerke blir realisert, eller hvor det skal stå, er det vanskelig å få bidragsytere med på spleiselaget. Vi trenger derfor å få på plass beslutning om;

pkt 1. Ja, Askøy kommune skal ha et minnesmerke/park over ”Florvågslaget”

pkt. 2. Hvor det skal reises.

Vi håper at kommunestyret i Askøy kommune kan ta tak i dette innspillet og gjøre et positivt vedtak, samt beslutte plassering. Vårt forslag er at en minnepark anlegges ved Maltvikaneset, og at dette innarbeides i reguleringsplanen som er under utarbeidelse for Kleppestøkaien.

Med vennlig hilsen
Børe Norland
Komité for etablering av minnesmerke for Kong Sverre og slaget ved Florvåg 3. April 1194

10 januar 2013

Våre støttespillere

Dette er noen av de som støtter arbeidet med å bevare Askøys lokalhistorie: